Parsa Massahi is a danish-iranian organic farmer. In 2016 he borrowed the childhood home of a priest in Apesland, Norway to see if he could be self-sufficient.
Sødere ting / Sweeter Things
Moving out of the city, and into nature - to grow one's own food, and to cultivate oneself is perhaps the bravest and most radical choice one can make in a society based on the herd and on fitting in. Self-sufficiency and growing one's own food are almost forgotten arts. But the few who still have soil under their nails and ingrained dust in their skin know what it can do to a human being, for better or worse. It's about what happens to your identity when you remove all noise, and are forced to focus on the interaction between man and nature. Then the simple questions arise, and when life is stripped away, it is very clear to you what is important, and what is just disruption. What is left is what actually means something to you.
“Jeg har det bra blant folk. Jeg trives når samtalen flyter og idéer utveksles. Likevel hadde jeg drømt lenge om isolasjon før jeg dro til Apesland: Jeg ville bli bedre kjent med meg selv. Jeg hadde lyst til å utforske nysgjerrigheten min for en ensom – nei, solitær – tilværelse. Jeg ville dyrke frem min egen grønnsakshage. Bonde ville jeg bli.Jeg ankom til huset i mars og snøen lå fortsatt ute. Jeg hadde medbragt en god del tørrvarer og hermetikk, så jeg slapp å dra så ofte på butikken, som lå 12 km unna. En gammel Jøtulovn ble fort min beste venn.
Det første tegn på at våren inntraff, var isens flukt fra den lille innsjøen bortenfor huset. Jeg så vannet fra mitt stuevindu og det som lenge hadde vært hvitt, blev sagte men sikkert svart. En hage begynte å ta form. Russisk kål, forskjellige urter, gulrot, rødbeter og diverse annet likte seg godt på jordstykket som ikke hadde blitt dyrket på minst en mannsalder. Mystikken i grønnsaksdyrking ble mindre og mindre og jeg begynte å føle meg sikker på at en plante nok skulle spire, når jeg puttet et frø i bakken. Å dyrke sin egen mat opfyller en som lite annet i denne verden kan. Man føler seg sterk og selvstendig, samtidig som man føler seg ivaretatt og omringet av kjærlighet. Når man ser et lille frø spire frem og bli til et middagsmåltid, er det umulig å ikke bli fylt av takknemlighet til naturen som omgir en. Å se brun jord fremavle vekster i grønn, gul, rød og purpur er noe jeg ønsker at ethvert menneske får oppleve. Å bli tvunget til å føle på mening og nærvær i samspill med naturen, burde være obligatorisk i alles oppvekst.
Et måltid smaker bedre, når jorden, plantene, dyrene og menneskene som har gjort det mulig, har blitt behandlet med respekt og kjærlighet. Et måltid smaker bedre når ettersmaken ikke består av oversvømmelser, tørke, ørkendannelse, dyremishandling, utvinning av begrensede ressurser og en fattigere fremtid for våre barn. Når man dyrker sin egen mat slipper man de vanskelige valgene i butikken. Når man bytter egg mot naboens melk trenger man ikke å stole blindt på de store aktørene, for nabobondens vesen blir reklamen for hans melk. Er han sympatisk og flink, da er melken god.”
— Parsa Massahi
This story has been told in Harvest Magazine
Director/photographer/editor/copy: Andreas Bastian Nordberg Music: Vig Mihaly (Borrowed)